All ære til Petite Knit for denne drømmen av en sommerjakke. Ikke hennes feil at sommeren er på hell før jeg rekker å fullføre den.
Garn: Sandnes Garn Duo, i fargen Varm Brunmelert 3543. Knappene er, som de ofte er, fra M. Sommer A/S. Og størrelsen: 3-4 år.
Vi krysser fingre for noen dager til med plussgrader og oppholdsvær. 🌿
Det har ikke akkurat vært overskudd av overskudd det siste året. Og det lille som har vært, har gått med til å produsere – ikke publisere. Men denne lille juvelen av en genser, syntes jeg fortjente en post. Oppskriften er Holger Sweater fra Petite Knit.
Det røde ermet og de to brunfargene, var restegarn jeg hadde liggende. De andre fargene ble innkjøpt for anledningen. Alt er strikket i Double Sunday fra Sandnes Garn.
Tidligere i sommer var jeg på jakt etter en tynn og lett bukse til datteren min. Jeg trodde nemlig jeans, tights og joggebukser skulle bli for varmt i ferien (jeg tok feil). Uansett: Jeg kom over dette nydelige mønsteret, og nå kan jeg masseprodusere bukser fremover. Makan til enkel oppskrift. Print, klipp, sy. Det er rett og slett bare to bukseben sydd sammen, med et strikk i toppen! Takk, Sōm ❤
Det nydelige biestoffet er fra Selfmade.
Jeg beklager forresten på forhånd for mangelfull dokumentasjon av prosess, men det gikk så fort å bli ferdig med buksa, at jeg rakk ikke å tenke på å ta bilder.
Jeg fikk denne ideen fra et dansk interiørmagasin, hvor noen hadde dekorert jeans med patchwork. Og det var overraskende kult! Så da datteren min tryna i barnehagen og fikk hull på buksa (og hakk i tanna), tenkte jeg det var en gylden mulighet til å teste ut denne trenden.
Jeg startet med å stoppe hullet med god gammeldags sokkestoppeteknikk, og sikret deretter stoppingen ved å stryke på vliselin – både foran og bak. Jeg brukte vliselin fordi jeg hadde noen rester liggende, men det finnes jo lapper til dette formålet som sikkert fungerer minst like bra.
Og så er det bare å velge ut stoff som kan passe som lapper. Mitt valg falt på noen søte små stoffrester fra en quiltet jakke og en julekjole jeg sydde i fjor. Litt av poenget med å lappe klær, er jo å spare penger og miljø, så da er det bare dumt å kjøpe nytt stoff til å lappe med. Dessuten er det jo hyggelig å kunne bruke opp stoff man har til overs.
Når lappene er klippet ut, så de passer i størrelse, er det bare å presse inn kantene og sy dem på plass over hullet. Hvis plagget er stort nok for symaskin, er det selvsagt det enkleste, men jeg måtte ty til synål. Som var overraskende tilfredsstillende og meditativt. Type søm velger du selvsagt selv. Jeg endte opp med attersting, fordi jeg ville det skulle se ut som det var sydd på maskin. Lyktes jeg?
Med én lapp på plass, er det bare å fortsette. Jeg stoppet etter to lapper, men her setter du begrensningene selv. Lykke til!
Velkommen til bloggen «Fire måneder senere». Det nærmer seg påske, så jeg tenkte det var på tide å poste et innlegg om kjolen jeg sydde til min datter til JUL. At det går an å være daglig oppdatert mammablogger, er for meg en gåte.
Anyhow. Ikke mange prosessbilder denne gangen heller, rett og slett fordi prosessen var et lite helvete og jeg hadde nok med å prøve å komme meg gjennom den med livet og stoffet i behold.
Både mønster (fra Minikrea) og stoff fant jeg hos Abby’s Tekstiler, og den vakre lille knappen i nakken, er fra M. Sommer. Begge butikker ligger i Trondheim sentrum.
Du legger kanskje merke til at det står «Easy» på mønsteret? Til info: ingenting ved dette mønsteret var «easy». Det jeg knotet mest med, var nok å sy på ermene. Prøv å sy en uelastisk bue til en annen uelastisk bue. På vranga. Uten at det krøller seg til. Og uten at du syr over deler av stoffet som du ikke skal sy over. Jeg vet den dag i dag ikke hvordan jeg endte opp med å få det til. Men det tok noen forsøk. Såpass kan jeg si.
Gah.
Men selv om jeg blant annet måtte sprette opp halsåpningen underveis for å få kjolen over hodet på mottaker, ble resultatet mye bedre enn forventet.
Jeg tror riktignok jeg vil anbefale et elastisk stoff til andre som har tenkt å prøve seg på samme mønster. For det ble en del banning før jeg kom meg i mål.
Jeg har lenge vært på jakt etter en perfekt «quiltajakke» til min datter på snart 1 år. Men de jakkene jeg har funnet har enten feil stoff eller krage eller glidelås eller trykknapper, eller så er de for smale eller for lange eller rett og slett utsolgt i riktig størrelse.
Så hva gjør man da? Jo, man lager en selv.
Jeg fant en oppskrift fra Stoff & Stil (Selfmade?). Og selv om jeg ikke er noen erfaren syerske, var denne oppskriften relativt grei å forstå. Den største utfordringen var å sy skråbånd rundt de runde hjørnene, uten at det ble no krøll. Men med litt tråkling og tålmodighet, gikk det fint til slutt.
Her følger noen bilder av prosessen og resultatet (bilder med modell må dessverre vente til hun har vokst inn i jakka):
Etter at mitt mest vellykkede DIY-prosjekt ble født i august, har jeg ikke hatt mye tid til å produsere andre ting. Ironisk nok har hun likevel generert en del nye prosjekter. Blant annet denne siklesmekken. Det blir liksom aldri nok av dem. Nå har jeg omsider rotet meg til å lage en prototyp, så jeg i alle fall har muligheten til å masseprodusere om jeg en gang får tid og ånden over meg.
Hvis du vil lage en selv, bør du først lage en mal. Jeg tegnet rundt en smekke jeg hadde fra før, og justerte der jeg syntes det trengtes. Jeg ville for eksempel ikke ha den spiss foran. Malen tegnet jeg på bakepapir, men du kan like gjerne bruke vanlig kopipapir. Jeg anbefaler å brette både papir og smekke dobbelt før du tegner, så du er sikker på at malen blir symmetrisk.
Når malen er klar, legger du den på det stoffet du ønsker å bruke, og tegner rundt. Pass på at bretten på malen ligger parallelt med mønsteret (evt trådretningen) i stoffet. Hvis du, som jeg, velger å bruke et lyst og elastisk stoff, er kullstift et perfekt verktøy å bruke. Så lenge du klipper innenfor streken, så klart. Du kan med fordel tegne på baksiden av stoffet, så er du sikker på at streken ikke blir synlig på den ferdige smekken.
Klipp ut to like deler, og legg dem vrang mot vrang. Her skal ikke vrenges, men overlockes!
Sy langs kanten hele veien rundt. Har du ikke mulighet til å overlocke, kan du fint sy sikksakk. Men bruk små sting, så det ikke frynser seg opp eller rakner.
Nå mangler bare knappene. Jeg har valgt å gå for trykknapper av den enkleste, og mest underholdende sorten: de du slår i med hammer. Her kan du gjerne gi rom for å variere størrelsen på smekken ved å sy/slå i flere deler av trykknappen på den ene siden av smekken. Du kan gjøre det samme med vanlige knapper ved å lage flere knapphull.
Og vips, har du laget en siklesmekke! Nå som du har gjort det én gang, bør det være enkelt å gjøre det igjen. Med mindre du har en baby på armen døgnet rundt, så klart. Lykke til!
TIPS: Har du noen (baby-)plagg som har blitt for små? Lag smekker av dem!
Jeg leste et sted at halsen er høstens trendplagg i år. Etter litt googling, har jeg også funnet ut at halsen har vært høstens trendplagg hvert år de siste fem årene. Minst. Jeg vet ikke om det da lenger kan kalles en trend. Men! Halsen er varm, halsen er fin, halsen er praktisk og halsen er fryktelig enkel å lage. Dessuten kan halsen lure hvem som helst til å tro at du har strikket en hel genser.
Jeg har laget en oppskrift på en klassisk hals, i glattstrikk og ribb, som er lik foran og bak. One size, fits all.
Du kan laste ned oppskriften her:
Og hvis du poster bilder av resultatet, legg gjerne til hashtaggen #lurehals 🙂
Lykke til!
P.S. Lua på bildene kan du lese om her.
Jeg falt pladask første gang jeg så Clotilde Genser fra Knitting for Olive. Jeg har nemlig lenge vært på jakt etter den perfekte genser med hullmønster. Men jeg er ikke interessert i å blakke meg, så jeg gjorde en del research for å finne et garn som kunne erstatte trippel tråd merino og mohair – og endte opp med Puno Dot natur fra Rauma.
I oppskriften (str M) står det 450g Double Soft Merino og 75g Soft Silk Mohair. Jeg endte vel opp med 300g Puno, og sparte derfor en god del penger.
Resultatet er selvsagt helt annerledes enn om jeg hadde gått for originalgarnet, men jeg er veldig fornøyd. Dette er en genser jeg faktisk kommer til å bruke. Perfekt for trøndersk sommervær!
OLO, eller Ormen Langes Offisin, er et verksted og kreativt kontorfellesskap i Trondheim.
Tirsdag 23. juni arrangerte OLO tie dye workshop, med klesdesigner Sonia Bansal Dahn – og jeg var der!
På grunn av koronarestriksjoner, var det kun 15 plasser på kurset, og vi var fordelt på to rom. Bordene var sirlig teipet, meter for meter, for å holde oss kursdeltakerne på trygg avstand fra hverandre (noe som også kan være en fordel når man skal sprute maling).
Alle hadde med plagg hjemmefra, og jeg hadde plukket med meg to t-skjorter, en singlet, en jumpsuit og et par tennissokker(!). Sistnevnte ble faktisk overraskende kule.
Før vi begynte, gikk Sonia gjennom noen ulike fargemetoder, og jeg følte at jeg burde ha lagt en plan i forkant. Men jeg innså raskt at det uansett ikke kom til å bli som jeg hadde tenkt, så jeg lot bare kreativiteten flyte fritt.
Etter 1-2 døgn i plast, kunne plaggene endelig skylles og vaskes. Det er jo den artigste delen av prosessen: å avsløre det endelige resultatet. Og jeg er overraskende fornøyd med egen innsats! Og kurset, ikke minst. Jeg anbefaler virkelig alle å sjekke ut OLO på Facebook. Plutselig dukker det opp et nytt kurs i noe annet gøy.
Her kan du se hvordan mine plagg ble:
FYI:DIY 