All ære til Petite Knit for denne drømmen av en sommerjakke. Ikke hennes feil at sommeren er på hell før jeg rekker å fullføre den.
Garn: Sandnes Garn Duo, i fargen Varm Brunmelert 3543. Knappene er, som de ofte er, fra M. Sommer A/S. Og størrelsen: 3-4 år.
Vi krysser fingre for noen dager til med plussgrader og oppholdsvær. 🌿
Tidligere i sommer var jeg på jakt etter en tynn og lett bukse til datteren min. Jeg trodde nemlig jeans, tights og joggebukser skulle bli for varmt i ferien (jeg tok feil). Uansett: Jeg kom over dette nydelige mønsteret, og nå kan jeg masseprodusere bukser fremover. Makan til enkel oppskrift. Print, klipp, sy. Det er rett og slett bare to bukseben sydd sammen, med et strikk i toppen! Takk, Sōm ❤
Det nydelige biestoffet er fra Selfmade.
Jeg beklager forresten på forhånd for mangelfull dokumentasjon av prosess, men det gikk så fort å bli ferdig med buksa, at jeg rakk ikke å tenke på å ta bilder.
Jeg fikk denne ideen fra et dansk interiørmagasin, hvor noen hadde dekorert jeans med patchwork. Og det var overraskende kult! Så da datteren min tryna i barnehagen og fikk hull på buksa (og hakk i tanna), tenkte jeg det var en gylden mulighet til å teste ut denne trenden.
Jeg startet med å stoppe hullet med god gammeldags sokkestoppeteknikk, og sikret deretter stoppingen ved å stryke på vliselin – både foran og bak. Jeg brukte vliselin fordi jeg hadde noen rester liggende, men det finnes jo lapper til dette formålet som sikkert fungerer minst like bra.
Og så er det bare å velge ut stoff som kan passe som lapper. Mitt valg falt på noen søte små stoffrester fra en quiltet jakke og en julekjole jeg sydde i fjor. Litt av poenget med å lappe klær, er jo å spare penger og miljø, så da er det bare dumt å kjøpe nytt stoff til å lappe med. Dessuten er det jo hyggelig å kunne bruke opp stoff man har til overs.
Når lappene er klippet ut, så de passer i størrelse, er det bare å presse inn kantene og sy dem på plass over hullet. Hvis plagget er stort nok for symaskin, er det selvsagt det enkleste, men jeg måtte ty til synål. Som var overraskende tilfredsstillende og meditativt. Type søm velger du selvsagt selv. Jeg endte opp med attersting, fordi jeg ville det skulle se ut som det var sydd på maskin. Lyktes jeg?
Med én lapp på plass, er det bare å fortsette. Jeg stoppet etter to lapper, men her setter du begrensningene selv. Lykke til!
Velkommen til bloggen «Fire måneder senere». Det nærmer seg påske, så jeg tenkte det var på tide å poste et innlegg om kjolen jeg sydde til min datter til JUL. At det går an å være daglig oppdatert mammablogger, er for meg en gåte.
Anyhow. Ikke mange prosessbilder denne gangen heller, rett og slett fordi prosessen var et lite helvete og jeg hadde nok med å prøve å komme meg gjennom den med livet og stoffet i behold.
Både mønster (fra Minikrea) og stoff fant jeg hos Abby’s Tekstiler, og den vakre lille knappen i nakken, er fra M. Sommer. Begge butikker ligger i Trondheim sentrum.
Du legger kanskje merke til at det står «Easy» på mønsteret? Til info: ingenting ved dette mønsteret var «easy». Det jeg knotet mest med, var nok å sy på ermene. Prøv å sy en uelastisk bue til en annen uelastisk bue. På vranga. Uten at det krøller seg til. Og uten at du syr over deler av stoffet som du ikke skal sy over. Jeg vet den dag i dag ikke hvordan jeg endte opp med å få det til. Men det tok noen forsøk. Såpass kan jeg si.
Gah.
Men selv om jeg blant annet måtte sprette opp halsåpningen underveis for å få kjolen over hodet på mottaker, ble resultatet mye bedre enn forventet.
Jeg tror riktignok jeg vil anbefale et elastisk stoff til andre som har tenkt å prøve seg på samme mønster. For det ble en del banning før jeg kom meg i mål.
Jeg har lenge vært på jakt etter en perfekt «quiltajakke» til min datter på snart 1 år. Men de jakkene jeg har funnet har enten feil stoff eller krage eller glidelås eller trykknapper, eller så er de for smale eller for lange eller rett og slett utsolgt i riktig størrelse.
Så hva gjør man da? Jo, man lager en selv.
Jeg fant en oppskrift fra Stoff & Stil (Selfmade?). Og selv om jeg ikke er noen erfaren syerske, var denne oppskriften relativt grei å forstå. Den største utfordringen var å sy skråbånd rundt de runde hjørnene, uten at det ble no krøll. Men med litt tråkling og tålmodighet, gikk det fint til slutt.
Her følger noen bilder av prosessen og resultatet (bilder med modell må dessverre vente til hun har vokst inn i jakka):
Det er vel ingen hemmelighet lenger at det er en liten en på vei i disse tider, og jeg hadde lyst til at hun skulle få noe hyggelig å se på fra sprinkelsenga. Og hvorfor kjøpe noe man kan lage selv, si!
Ideen om en origami-uro kom vel fra moren min, som hadde laget noe lignende til meg da jeg var liten. ❤
Selve uroen var ikke så vanskelig å lage, men det å få den til å henge balansert, uten at fuglene kræsjet inn i hverandre, var en tålmodighetsprøve. Heldigvis ble den så fin at alt strevet nå er glemt.
Det du trenger for å lage denne uroen er: blomsterpinner, origamipapir, hyssing (evt bånd) og en sterk sytråd. Og utstyr for å måle og kappe med da.
Det første du gjør er å brette så mange origami-fugler du ønsker å bruke. YouTube er full av videoer om hvordan du gjør dette.
Deretter kapper du pinnene til ønsket lengde. De som skal henge like høyt bør være like lange, så de blir like tunge (jeg snakker av erfaring).
Sag hakk rundt hele veien der du ønsker å feste tråden. Her bør også avstanden fra enden være lik på alle pinnene, for balansen sin del.
Det neste du gjør, er å feste tråden i fuglene og knyte tråden til pinnene. Det kan være lurt å ikke knyte dobbelt i første omgang, så du kan justere lengden på tråden etter at du har hengt opp uroen.
Og så er det bare å henge den opp og begynne å justere lengde og balanse. Det er her tålmodigheten kommer inn.
Husk: poenget med en uro er jo at den skal bevege på seg, så om den ikke er 100% nøyaktig overalt, spiller det ingen rolle.
Lykke til!
En av de virkelig store interiørtrendene høsten 2020 var «snurrelys» eller «spirallys» eller «twisted candles», om du vil. Dekorative og uforholdsmessig kostbare i forhold til hvor enkle de er å lage selv.
Jeg bestemte meg for å gå for snurrelys som årets venninnejulegave 2020. Jeg hadde fått med meg at stearinlys ikke egner seg til snurring, for de holder en høy smeltetemperatur og har lett for å sprekke. Parafinlys, derimot.
Jeg landet på disse fra Kremmerhuset:
Første steg er å varme opp lyset du skal snurre. Jeg prøvde noen ulike metoder, og landet på at vann er enklest å kontrollere. Fyll varmt vann i en vase e.l. og sett lyset du skal snurre oppi. Du kjenner fort når lyset begynner å bli mykt. Vannet skal ikke være kokvarmt, da smelter parafinen. Det holder med 50-60 grader.
Det neste du gjør er å kjevle det området du ønsker å snurre. Jo flatere du kjevler, jo større blir snurrene.
Og that’s it. Verre er det ikke. Hvor og hvordan du velger å snurre, er opp til deg.
Advarsel: Det er lett å bli hekta.
DIY!
Jeg leste et sted at halsen er høstens trendplagg i år. Etter litt googling, har jeg også funnet ut at halsen har vært høstens trendplagg hvert år de siste fem årene. Minst. Jeg vet ikke om det da lenger kan kalles en trend. Men! Halsen er varm, halsen er fin, halsen er praktisk og halsen er fryktelig enkel å lage. Dessuten kan halsen lure hvem som helst til å tro at du har strikket en hel genser.
Jeg har laget en oppskrift på en klassisk hals, i glattstrikk og ribb, som er lik foran og bak. One size, fits all.
Du kan laste ned oppskriften her:
Og hvis du poster bilder av resultatet, legg gjerne til hashtaggen #lurehals 🙂
Lykke til!
P.S. Lua på bildene kan du lese om her.
Reklame: Husfliden Trondheim har sponset garn til dette prosjektet.
(Foto: Ingrid Loeng)
Det hele startet med åpningen av nye Rosendal Teater, en helg i slutten av august 2019. Jeg falt pladask for fargepaletten designbyrået Skogen hadde satt sammen for stedet, og bestemte meg sporenstreks for å strikke en genser i Rosendal Teater-fargene.
Så kom ideen om å spørre Rosendal Teater om de ville sponse garn til prosjektet, mot at jeg tagget dem og delte bilder av genseren og skrøt hemningsløst av stedet hver gang genseren ble nevnt. Rosendal Teater likte ideen og kontaktet Husfliden, som igjen stilte så mye garn jeg trengte til disposisjon. Takk, Husfliden.
Jeg har aldri laget oppskrift på genser før, så det har blitt litt prøving og feiling underveis. Men nå er oppskriften endelig klar, og jeg har valgt å dele den med dere:
Del gjerne bilder av prosessen og resultatet med hashtaggen #rosendalteatergenseren på Instagram. Jeg gleder meg til å se!
Lykke til! ❤
Her er originalbildet av 17. mai-sløyfa jeg modifiserte 14. mai i år, og som plutselig ble kilde til en del bisarre spekulasjoner i norsk presse. Les hele historien her.
Bildet av Durek Verrett er tatt av Firat Giraygil.
Oppskrift og inspirasjon til neste års 17. mai-sløyfe finner du her.
Og husk: Ikke tro alt du leser i avisene.
FYI:DIY 