For oss strikkere er begrepet UFO like velkjent som det er belastet. Det står for UFerdig Objekt, og beskriver alle strikkeprosjektene man så ivrig satte i gang med en gang man hadde iver og lyst og masse inspirasjon, og som ble liggende fordi babyen man strikket til ble for stor, et nytt garn kom på tilbud, man møtte på en utfordring eller rett og slett ble lei. Det skjer med oss alle, og det er helt normalt. Jeg lover.

Jeg tenkte å bruke bloggen som unnskyldning til å rote frem det jeg hadde liggende (nærmest) av såkalte UFOer, for å se om det var noe jeg fikk lyst til å fullføre. Men jeg stoppet i tide, før de sokkene jeg nettopp har begynt på også endte opp i UFO-kurva.

Men her er da noe av det jeg fant:

Enda et Marius-prosjekt, som jeg faktisk hadde glemt. Dette er en påbegynt tradisjonell Marius-genser i str 0,5 år, som jeg ikke lenger husker hvorfor jeg begynte på. Kanskje det var tenkt som en investering for fremtiden, hva vet jeg. Ferdig ble den i alle fall aldri. Og nå irriterer jeg meg bare over at vrangbordene ikke er strikket med vridd rett.

Enda et påbegynt babyprosjekt. Men dette vet jeg var en gave, jeg husker bare ikke til hvem. Og nei, det er ikke to ulltruser. Det skulle bli to søte små tøfler. Men som kjent hater jeg montering, så det ble med tanken.

Denne jakka skjønner jeg virkelig ikke når jeg fikk inspirasjon til å begynne på. Sjokkrosa? Really? Og jeg har en pose full av disse rosa nøstene, så jeg kan ikke skylde på impulsen heller. Vurderer å rekke opp og lage noe helt annet. Som noen andre kan få.

Denne babydressen kan forklares! Den husker jeg både hvorfor jeg begynte på og hvorfor jeg sluttet med. Den er hentet fra strikkeboka Vintagestrikk og var tenkt som en gave til en god venninne som skulle få barn for første gang, og som jeg bare unnet det fineste jeg kunne fine av babytøy. Men pga en feil i mønsteret, evt pga dårlig vurderingsevne hos undertegnede, ble hullmønsteret forskjøvet da jeg skulle ta inn masker til ermene. Og jeg oppdaget det ikke før jeg var ferdig med halve dressen. Og så skjedde det som ofte skjer: jeg ble sint, la hele strikketøyet i en pose og stappet det ned i en kurv. Og nå er ungen for stor.

Dette lappeteppet kommer sannsynligvis aldri til å bli mer enn en stor lapp, bestående av 8 litt mindre lapper. Som ikke er sydd sammen. Tanken var å lage et 8×8-pledd, hvor alt skulle være basert på tallet 8: 8×8 masker i rutemønsteret i hver lapp, som igjen består av 8×8 ruter. Og pleddet skulle bestå av 8×8 lapper. Jeg har nå strikket 9, som vil si at det gjenstår 55. Og det er ganske akkurat 9 år siden jeg startet på prosjektet, så ja. Tell selv.

Denne jakka er min store skam og frustrasjon. Finn én feil. Det mangler pinlig lite på denne UFOen for at den skal kunne kalles en FO (evt en jakke). Jeg ble så irritert over at knappestolpen ble lengre enn selve jakka, at jeg ikke orket å begynne på knapphullstolpen på den andre siden. Dessuten hater jeg å regne ut hvor knapphull skal være. Og så begynte jeg å angre på at jeg ikke hadde laget en genser i stedet.

Så jeg vil bare si beklager. Til alle dere venninner med barn, som aldri har sett snurten av de strikkeplaggene jeg har lovet dere og barna deres: Jeg beklager. Virkelig. Men så lenge ungene deres vokser, er sjansen liten for at det noensinne blir noen strikkeplagg på dere. Så det er bare å lage en unge til.

Men si fra i god tid!