Jeg ville bare vise hvor langt jeg har kommet på Islandsgenseren til kjæresten. Det ser kanskje ikke så imponerende ut, med tanke på hvor lenge det er siden jeg startet på den, men hvis dere har fulgt med i timen så husker dere kanskje at jeg også holder på med noen sokker til meg selv. Bilde av dem kommer også snart. Jeg kan si så mye som at jeg er forbi hælen på den første.
Noen gang opplevd å ha for mye frisyre på gang til å få på deg lua? Min løsning ble å strikke et pannebånd i 100% alpakka på impuls. Dyrt garn, men det holder med 1 nøste, så alt i alt et billig plagg.
Legg opp så mange masker du føler du trenger i bredden (dvs høyden). Partall om du vil ha doble riller sånn som meg. Strikk så langt at strikketøyet rekker rundt halve hodet, og strikk deretter 1 flette: Sett første halvdel av omgangen på en hjelpepinne, strikk siste halvdel og strikk deretter første halvdel. Virker helt håpløst underveis, men det gir mening til slutt. Så er det bare å fortsette til du har nådd rundt halve hodet igjen. Sy sammen og voilà. 100% alpakkaflettepannebånd.
Genseren på bildet er en Skappel-genser jeg har strikket selv. Det kan du lese mer om her 🙂
Disse pulsvarmerne strikket jeg høsten 2013, og jeg har brukt dem så mye at jeg nesten hadde glemt at jeg har strikket dem selv. Hvis det ga noen mening.
Mønsteret er hentet fra Du store alpakkas eget mønsterhefte Maskerader.
Og jeg føler dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan man med fordel kan ta egne valg, og f.eks. droppe små perler og jalla bølgekanter hvis man heller vil ha et fint resultat.
Men det er nå meg.
(Hjerte i overskriften er ikke lov, jeg vet, men jeg brukte utropstegn sist, så what to do)
I dag fikk jeg en kjempepakke i posten!
Eller, jeg fikk en hentelapp i går, men jeg var på Posten i dag og hentet en kjempepakke! Pakken kom fra Birgirsdottir og inneholdt 11 nøster av garntypen Àlafoss Lopi.
Jeg skal nemlig strikke Islandsk genser til kjæresten.
Mønsteret er hentet fra boka Islandsk Strikk og jeg har valgt å bytte ut gråfargene med tre nyanser av brunt.
Men jeg må si jeg ble litt skuffa da jeg skjønte at disse to nøstene ikke er like. De skal ikke være like heller, altså, men jeg trodde forskjellen på de to mørkeste brunfargene skulle være større. Så kan hende genseren kommer til å se tofarget ut. Men jeg orker ikke bytte. Der har dere ulempen med å bestille garn på nett.
Dette er alle pinnene jeg skal bruke på denne genseren. Ikke småtteri. Jeg måtte faktisk kjøpe et par nye pinner i dag, for jeg hadde visst ikke 40 cm rundpinne i str 6 liggende. For dere som ikke skjønner hva jeg snakker om nå, så er dette en uvanlig tjukk og kort rundpinne. Så kort og tjukk at butikken ikke solgte den i det hele tatt. Jeg måtte ta til takke med en firkantet(!) variant.
Jeg vet. Dette er det mest spennende med hele prosjektet.
Fortsettelse følger!
For oss strikkere er begrepet UFO like velkjent som det er belastet. Det står for UFerdig Objekt, og beskriver alle strikkeprosjektene man så ivrig satte i gang med en gang man hadde iver og lyst og masse inspirasjon, og som ble liggende fordi babyen man strikket til ble for stor, et nytt garn kom på tilbud, man møtte på en utfordring eller rett og slett ble lei. Det skjer med oss alle, og det er helt normalt. Jeg lover.
Jeg tenkte å bruke bloggen som unnskyldning til å rote frem det jeg hadde liggende (nærmest) av såkalte UFOer, for å se om det var noe jeg fikk lyst til å fullføre. Men jeg stoppet i tide, før de sokkene jeg nettopp har begynt på også endte opp i UFO-kurva.
Men her er da noe av det jeg fant:
Enda et Marius-prosjekt, som jeg faktisk hadde glemt. Dette er en påbegynt tradisjonell Marius-genser i str 0,5 år, som jeg ikke lenger husker hvorfor jeg begynte på. Kanskje det var tenkt som en investering for fremtiden, hva vet jeg. Ferdig ble den i alle fall aldri. Og nå irriterer jeg meg bare over at vrangbordene ikke er strikket med vridd rett.
Enda et påbegynt babyprosjekt. Men dette vet jeg var en gave, jeg husker bare ikke til hvem. Og nei, det er ikke to ulltruser. Det skulle bli to søte små tøfler. Men som kjent hater jeg montering, så det ble med tanken.
Denne jakka skjønner jeg virkelig ikke når jeg fikk inspirasjon til å begynne på. Sjokkrosa? Really? Og jeg har en pose full av disse rosa nøstene, så jeg kan ikke skylde på impulsen heller. Vurderer å rekke opp og lage noe helt annet. Som noen andre kan få.
Denne babydressen kan forklares! Den husker jeg både hvorfor jeg begynte på og hvorfor jeg sluttet med. Den er hentet fra strikkeboka Vintagestrikk og var tenkt som en gave til en god venninne som skulle få barn for første gang, og som jeg bare unnet det fineste jeg kunne fine av babytøy. Men pga en feil i mønsteret, evt pga dårlig vurderingsevne hos undertegnede, ble hullmønsteret forskjøvet da jeg skulle ta inn masker til ermene. Og jeg oppdaget det ikke før jeg var ferdig med halve dressen. Og så skjedde det som ofte skjer: jeg ble sint, la hele strikketøyet i en pose og stappet det ned i en kurv. Og nå er ungen for stor.
Dette lappeteppet kommer sannsynligvis aldri til å bli mer enn en stor lapp, bestående av 8 litt mindre lapper. Som ikke er sydd sammen. Tanken var å lage et 8×8-pledd, hvor alt skulle være basert på tallet 8: 8×8 masker i rutemønsteret i hver lapp, som igjen består av 8×8 ruter. Og pleddet skulle bestå av 8×8 lapper. Jeg har nå strikket 9, som vil si at det gjenstår 55. Og det er ganske akkurat 9 år siden jeg startet på prosjektet, så ja. Tell selv.
Denne jakka er min store skam og frustrasjon. Finn én feil. Det mangler pinlig lite på denne UFOen for at den skal kunne kalles en FO (evt en jakke). Jeg ble så irritert over at knappestolpen ble lengre enn selve jakka, at jeg ikke orket å begynne på knapphullstolpen på den andre siden. Dessuten hater jeg å regne ut hvor knapphull skal være. Og så begynte jeg å angre på at jeg ikke hadde laget en genser i stedet.
Så jeg vil bare si beklager. Til alle dere venninner med barn, som aldri har sett snurten av de strikkeplaggene jeg har lovet dere og barna deres: Jeg beklager. Virkelig. Men så lenge ungene deres vokser, er sjansen liten for at det noensinne blir noen strikkeplagg på dere. Så det er bare å lage en unge til.
Men si fra i god tid!
Jeg lovte updates, and here it goes. Jeg er i gang med Mine hjerter-sokkene, og merker allerede at dette kan ta sin tid. For her er det MYE mønster.
Men det blir da ganske fint?
Dere kjenner til denne typen luer?
Jeg hadde lyst til å strikke en til kjæresten til jul. Med navnet hans på. Så det med mønster var i utgangspunktet en utfordring.
Men med ruteark og blyant går det meste!
Jeg prøvde å strikke brettekant, men det ble ikke så fint som jeg ville at det skulle bli. Så da fikk han heller fryse på ørene. Og ja, den kunne med fordel ha vært litt større.
Men jeg ble da ganske så fornøyd likevel. Tror mottakeren er enig.
Som tidligere nevnt fikk jeg lyst til å begynne på noen nye sokker med en gang Bure-sokkene var ferdige, så nå har jeg kjøpt inn garn.
Jeg fant ikke garnet som var anbefalt i oppskriften, nemlig Arwetta Classic, så jeg skal prøve meg med BabySilk fra Du store alpakka i stedet. Ikke like sterkt, så det blir pyntesokker denne gang. Mønsteret heter Mine hjerter, og er i likhet med Bure hentet fra boka Sokker av Bitta Mikkelborg.
Hva tenker dere om kombinasjonen mønster og farger? De hadde ikke melert garn i den typen, men jeg tror det kan blir ganske så lekkert likevel. Oppdateringer loves jevnlig.
I jula trengte jeg et håndarbeid å pusle med, og ba kjæresten velge seg et par sokker fra Bitta Mikkelborgs bok Sokker som jeg kunne strikke til ham. Valget falt på mønsteret Bure, garntypen Sterk fra Du store alpakka og de tre spennende fargene grått, brunt og beige.
Høres (og ser) kanskje ikke så spennende ut, men det funka! De ble faktisk ganske fine til slutt.
Også passet de så perfekt!
Sannheten er at jeg ikke ble ferdig med dem i jula. Jeg ble faktisk ikke ferdig med dem før i går (kremt). Men nå er jeg fristet til å starte på et nytt par med en gang. Lurer på om det kanskje blir disse.
Til meg selv, denne gangen.
Til jul 2013, som et avbrekk fra Skappelgenser-frustrasjonen, strikket jeg et skjerf til kjæresten min. Uten oppskrift. Improvisert frem underveis, faktisk.
Jeg ble lei av å strikke striper på skrå etter en stund, så da ble det sikksakk. Jeg ble også lei av å strikke sikksakk etter hvert, så skjerfet ble ikke så langt. Men han har da brukt det. Snill kjæreste. Begge to, tillater jeg meg å si.
FYI:DIY 
