Endelig ferdig! Denne buksedressen har vært med meg i månedsvis, av ulike årsaker: flytting, sommerferie og ikke minst: En håpløs oppskrift med mange feil. Men det har heldigvis ikke vært noen hast. Jeg har mange gravide venninner igjen 🙂
For de som har lyst til å prøve seg på galskapen, her er heftet som oppskriften er hentet fra (beklager rævva format):
Dette bokmerket er en enkel gave å lage, enten til deg selv eller noen andre du er glad i. Og du trenger selvsagt ikke å lete nabolaget rundt etter en firkløver. Her kan de fleste vekster brukes. La oss for enkelhets skyld kalle firkløveren en blomst.
Det første du må gjøre er å tørke blomsten og legge den i press. Jeg brukte tørkepapir og la en bunke tunge bøker oppå. Her fungerer det også fint med f.eks. avispapir og det du måtte ha tilgjengelig av tunge ting. Hvor lenge blomsten må ligge i press avhenger av hvor flat den er i utgangspunktet og hvor mye fuktighet som skal presses ut. Her må du nesten bare sjekke underveis.
Finn et stykke papp i den fargen du måtte ønske og legg den ferdigpressede blomsten oppå.
Klipp til rikelig mengde kontaktpapir. Heller for mye enn for lite, så har du litt å gå på. Ikke alltid like enkelt å være nøyaktig med kontaktpapir (lytt til en erfaren klistrer).
Begynn nederst i et hjørne og rull forsiktig kontaktpapiret over pappen og blomsten. Bruk en linjal e.l. til å gni kontaktpapiret på plass for å unngå bobler.
Når du har fått kontaktpapiret på plass, og alle bobler er borte, kan du klippe til ønsket størrelse på bokmerket.
Marker et punkt på hver siden av bokmerket ca 3 cm fra toppen. Finn midten av bokmerket og trekk en linje mot punktene. Klipp til en spiss.
For å få festet et bånd i bokmerket må du lage et hull, og her vil jeg absolutt anbefale hulltang fremfor hullemaskin. Rett og slett for å ha litt mer kontroll på hvor hullet havner.
Så er det bare å finne et smalt bånd som passer og trekke en løkke gjennom hullet for å feste det.
Et voilà: et bokmerke som ingen har maken til.
DIY!
Vi prøvde å måle mot magen på forhånd for å se om buksa ville passe…
Og jaggu satt den ikke som et skudd!
Les om hvordan buksa ble til her.
Årets andre babyshower fant sted i dag. På mitt initiativ. Så jeg følte et visst ansvar for å bidra med festens kanskje viktigste rekvisitt: bleiekaka. Og siden den vordende mor har en forkjærlighet for rullekake, og er allergisk mot sukkersøte fjolletradisjoner, måtte det bli en noe nedskalert utgave.
Ingredienser:
Hele prosessen ble ikke fotodokumentert, fordi jeg var så dypt konsentrert, men du starter altså med å legge fyllet (bodyen) oppå noen bleier og rulle det sammen. Jeg begynte med 6 bleier, men fylte på med 9 til etter å ha rullet. Her må du nesten bare prøve deg frem.
Så lukker du kaka med gummistrikk.
Og dekker den med et håndkle, som du fester på undersiden med nåler.
Pynt med bånd og babyeffekter og legg den på et brett. Og vips! Bleierullekake.
I år kommer venninnefødslene på rekke og rad, så jeg rekker rett og slett ikke å lage velkomstgaver til alle de nye små vennene som kommer. Men når man blir invitert i babyshower, er det vanskelig å motstå fristelsen til å lage en personlig liten hilsen. Denne gangen ble det en lysegrønn kortbukse med seler.
Oppskriften er fra Dale Garn sitt Baby hentesett-hefte nr 310. Jeg kunne velge mellom glattstrikk eller en litt mer spennende variant med 2r, 1 vr. Jeg gikk for den siste.
Jeg blingsa litt på oppskriften da, for det skulle egentlig være brettekant nede. Men uten brett kunne jeg lett slå i trykknapper med hammer. Hell i uhell, kan man si.
NB NB Enkelte trykknapper er ment for tekstil og kutter hull i stoffet når du slår. Disse vil du ikke bruke på strikkeplagg, for da er det stor fare for at det rakner. Bruk de med pigger og lirk piggene mellom maskene før du slår. Eller du kan sy på helt vanlige trykknapper, selvsagt. Jeg synes bare det er så kjedelig.
Tre knapper nederst, så buksa blir bukse og ikke kjole. Og easy peasy å åpne når det skal skiftes bleie.
Og litt mer dekorative trykknapper til selene. Perlemor og greier.
Og sånn ble den til slutt. Jeg er fornøyd, mottakeren ble fornøyd, og forhåpentligvis blir den lille fornøyd når han kommer om en måneds tid også.
Oppdatert: HER kan du se om buksa passet eller ikke.
En av årets julegaver til kjæresten var et silkeslips og et silketørkle med håndbrodert monogram. Tanken var egentlig å sy monogrammet min nye Pfaff Ambition 1.0, men maskina taklet ikke gulltråden jeg hadde kjøpt, så da måtte jeg ta synåla til hjelp.
Jeg prøvde mange ulike teknikker og sømmer før jeg endte opp med kjedesting. Og jeg er veldig interessert i tips til andre sømmer som er like effektive og dekorative.
Forresten: Ja, det er en V.
Mens noen venner fikk gullmalte lys til jul, fikk andre venner, kolleger og familie, hjemmelaget fikenmarmelade med Marsala. Dog, dette med Marsalaen kan det tenkes at jeg glemte å nevne for dem.
Oppskriften jeg tok utgangspunkt i, er det Trines matblogg som står bak. Siden jeg allerede hadde en flaske Marsala stående, ble Trines portvin lett byttet ut med den. Og alle mål i oppskriften ble firedoblet pga mengden gaver som skulle deles ut.
Jeg brukte tørkede fikener, av typen Änglamark, kjøpt på en helt vanlig Prix. Fem poser ble til 10 små glass marmelade + 1 større, vanlig syltetøyglass.
Og slik går du fram:
Fikenene(nenene) skal ligge i bløt noen timer (i mitt tilfelle: 8), for å bli marmelademateriale. Vakkert, ikke sant?
NB! Alltid viktig å sterilisere glassene du skal bruke, ved å koke dem eller varme dem opp i stekeovnen. For enkelhets skyld valgte jeg det siste.
Når fikenene (seriøst, heter det det det?) har fuktet seg ferdige, skal de kuttes i terninger og kokes med de andre godsakene: sitronsaft, stjerneanis og kanelstang. Pluss vannet de har ligget og fuktet seg i.
Etter 20 minutter, tilsettes sukker og portvin. Eller:
I oppskriften til Trine står det at blandingen skal koke i ytterligere 15 minutter før den er ferdig. Det kan ha hatt noe med den firedoblede mengden min å gjøre, men jeg måtte vente i 4 timer før det begynte å ligne på marmelade. Så sett av god tid før du kaster deg ut i dette prosjektet!
Når marmeladen er ferdig (eller du er lei av å vente), fyller du den på glassene du har sterilisert og snur dem på hodet mens de kjøler seg ned. Dette for å skape vakuum og lengre holdbarhet. Visstnok.
Etter dette punktet er alt bare pynt og kos. Jeg valgte å merke glassene med (litt for store) merkelapper, så mottakeren skulle slippe å bedømme selv hva jeg hadde laget.
Og vips! En hel drøss julegaver klare til overrekkelse.
DIY!
Julen er over, og jeg kan endelig dele mine julegavetips for julen 2016 med dere! Det skader jo ikke å være ute i litt god tid.
Disse lysene var én av ideene jeg gjennomførte som julegaveprosjekt i fjor. Og nei, jeg har ikke dyppet lysene selv (men det anbefaler jeg selvsagt at du gjør, om du gidder). Jeg kjøpte noen enkle, hvite, fine lys på Lagerhaus og en boks spraymaling for stearinlys på Panduro (NB! Hvis du bruker en annen type maling, hold deg til vannfast, for å unngå brann etc).
Resten av prosessen klarer du kanskje å tenke deg til selv?
Ganske riktig: Jeg spraymalte lysene! Verre trenger det faktisk ikke å være å lage julegaver selv.
For å få lysene til å stå i ro mens malingen tørket, skrudde jeg dem ned i en isoporboks, hentet for anledningen fra fiskedisken i min lokale Meny-butikk. Men her oppfordrer jeg absolutt til kreativitet. Isoporrekeboks er neppe den eneste løsningen.
For variasjonens skyld sprayet jeg toppen på halvparten av lysene og bunnen på resten (også halvparten, red.anm), og så fikk hver heldige mottaker en av hver sort. Sirlig pakket inn i silkepapir.
Easy peasy. You can do it! Særlig nå som du har 11 måneder å øve deg på. Lykke til!
Dere kjenner til denne typen luer?
Jeg hadde lyst til å strikke en til kjæresten til jul. Med navnet hans på. Så det med mønster var i utgangspunktet en utfordring.
Men med ruteark og blyant går det meste!
Jeg prøvde å strikke brettekant, men det ble ikke så fint som jeg ville at det skulle bli. Så da fikk han heller fryse på ørene. Og ja, den kunne med fordel ha vært litt større.
Men jeg ble da ganske så fornøyd likevel. Tror mottakeren er enig.
I jula trengte jeg et håndarbeid å pusle med, og ba kjæresten velge seg et par sokker fra Bitta Mikkelborgs bok Sokker som jeg kunne strikke til ham. Valget falt på mønsteret Bure, garntypen Sterk fra Du store alpakka og de tre spennende fargene grått, brunt og beige.
Høres (og ser) kanskje ikke så spennende ut, men det funka! De ble faktisk ganske fine til slutt.
Også passet de så perfekt!
Sannheten er at jeg ikke ble ferdig med dem i jula. Jeg ble faktisk ikke ferdig med dem før i går (kremt). Men nå er jeg fristet til å starte på et nytt par med en gang. Lurer på om det kanskje blir disse.
Til meg selv, denne gangen.
FYI:DIY 